Saturday, May 26, 2007

Palena 26.05.07

(Inglish summary in the end)


Naa har jeg kommet til den nordre enden av patagonia og mange kilometer paa hesteryggen samt mange opplevelser er aarsaken til en kalvbeint foelelse naar jeg staar paa bar bakke.
Ukene siden Coyhaique har nokk en gang vaert herlige. Da vi dro fra byen tok vi en liten sving innom sentrum av byen med hestene for aa poste en pakke. Det var letter sagt en gjort for posten var stengt men local tv dukka opp og filma og intervjua oss... paa spansk saa det var jo en utfordring.
Ruta gikk fra Choyaique til Villa Ortega via Ñringuao, Mina tuca, og el gato, vi returnerte tilbake til caratera Austral og tok av til Tapera ved Amingual. Fra Tapera gikk turen videre paa en sti (som er en del av sendero de Chile) over til Lago Verde og fra Lago verde Til Palena. Sendero de Chile er et artig prosjekt som de holder paa aa lage naa. Ideen er aa lage en sammenhengene sit for sykkel, riding og tracking paa langs av hele Chile. Chile har sine 4000 km i luftlinje og klima fr oerken i nord til eviggroenne skoger og isbreder i soer. Saa det er en variert rute og jeg tror den blir fantastisk naar den blir ferdig.

Daa vi kom til Ñringuao var vi heldige og ble kjent med to menn som skodde hestene vaare, og vi fikk laere og proeve, saa naa vet jeg hvordan det skal gjoeres. Denne laerdommen kom godt med da vi mista en sko en dag vi red i fjellet, da var det kjekt aa vite hvordan jeg kunne sette paa en ny. Som takk for hjelpa betstmte vi oss for aa koke middag for dem. Det endet opp med at de bragte ingridiensene og laggde en herlig steik til oss. Da vi for spoek spurte hvor dikoteket i byen var ( det bor en 300-400 personer der og er helle doedt) kjoerte de og henta et tv og en dvdspiller med meksikansk musik, som er alles favorit her nede og minner om sputnik med disharmonier..
Men musikk var det og vi fikk i tillegg laere aa danse shamame, corrido og combia som er Patagonias versjon av sving og vals. Det ble en artig natt og kl 4 paa morgene kjoerte vi over til en fetter som spilte gitar slik at vi kunne faa hoere lit ekte musikk. Den natten sov vi ikke og da vi red avgaarde paa hesteryggen kl 9 paa morgenen var vi rimelige soevnige. Det er da det er et greit med hester som ikke finner paa alt for mye kroell slik at vi kunne sitte aa duppe paa hsteryggen. For den som ikke har proevd det kan det faktisk annbefales for det er utrolig avslappende.

Men historien og Morco Og Marcos slutter ikke der. For de bestemte seg for aa arrangere en fest for oss kommened kveld hos en annen fetter med trekspill og torader. Lammet ble slakta og musiken var klar, piscoen (brennevinet) var paa bordet og festen var igang en 3 mil unna forieg fest.
Morgenen etter fortsatte rideturen, fortsatt gode og troette, med etter noen timers soevn paa puta. ca 3 mil unna finner vi en hygglig liten gaarde der vi slaar leir for natta. Da vi sitter og spiser middag forran en god og varm kjoekkenovn banker det paa doera og der staar Marco Og Marcos og er klare for fest. For aa finne oss hadde de stoppet i hvert hus bortigjennom og spurt etter oss, og det var suksesfult for der var vi.
Fest ble det ikke for vi var langt ute paa landsbygda men vi kjerte rundt og hadd en hyggelig natt. Natta etter fikk vi sove i fred og det var godt men natta etter var det fredag og vi var enda 6 mil lengre unna. saa da kjoerte de ikke mindre enn 12 mil for aa hente oss for senere returnere 4 mil for aa finne et diskotek. Paa det tidspungtet begynte vi aa bli flike i de forskjellige dasene saa vi kosa oss stort. Neste dag paserte med grilla lammeribber paa baal, fisketur paa en lagune, stille og fredelig. Det var siste dag vi saa Marco og Marcos og vi hadde mye goey med dem selv om jeg fant det litt etkstremt at de kjoerte saa langt for aa treffe oss.

Ferden gikk videre og vi svingte av Caratera Austral og tok in til Tapera. Fra tapera hade vi en anderledes rideopplevelse for veien gikk inn paa en sti over fjellet og det var usigelig vakert.
Fjellsidene sto i flammer av roedt loev og sola skinte. Det var blikkstille og lagunene glitra krystalblaadt mot oss. Det var et helt utrolig syn og bonderomantikke blomstra naar Gautchoene kom ridenede jagende paa kyra de hadde sanka i fjellet etter sommeren. Vi hadde en fantastisk tur disse fire dagene det tok oss og krysse over til Lago Verde. Turen videre var like fantastisk. I Lago Verde bestemte vi oss for aa leie en guid til og ta oss den foerste biten over fjelpasset vi maate krysse. Det var sent paa hoesten og vi var usikre paa hvor mye sne det ville vaere der. Siden det ikke var mulig og finne gode kart fant vi ut at det var det smarteste, og jeg angrer ikke paa den bestemmelsen for veien var tiltider meget vanskelig aa finne.
Stien fra Lago Verde til Palena er en rute som tar en 5-6 dager i turist tempo og 2 i ekte gaucho tempo. Som de turistgauchoene vi er brukte vi 5 dager. Den foerste biten var en hyggelig sti som var enkel aa finne med en fantastisk gammel skog med enorme og imponerende traer. Den neste biten var vanskligere. det var tett bsambuskratt som stien forsvent inn i, og uten og kjenne veien ville det vere vanskelig aa finne frem spessielt siden vi til tider maatte krysse gjoerme hull som var 1,5 meter dype, og hestene tilnerma svoemte over. Men vi kom oss gjennom og vi laert hvordan daske hestene paa rompa med en maskjete naar de ikke vil gaa, og det skal sies at de gikk fordt naar vi red med sammen guiden vaar. En festlig fyr var guiden vaar Rumaldo Sollis eller el malo som han blir kaldt.

Da vi kom mer opp i hoeyden slo duskregnet over til noe og hadde jeg ikke vist bedre hadde jeg trod at det snart var jul saa jeg satt naa der paa hesterygen og sang paa loven sitter nissen og glade jul. For snoefillene dalte saa vakkert ned mellom traerene og dekket bakken som var full av roedt og gult loev. Paa fjelovergangen var det mindre soe en frykta og det gikk greit aa krysse, snoebalkrig var obligatorisk og vi noet synet av det vidstrakte hvite fjellet fra hesteryggen. (HUUM jeg savner det allerede og det bare med to uker uten hest..)

Vi kom oss trykt frem til Palena etter et par kalde netter og blaafrosne taer paa morgenkvisten. Da vi kom frem gjorde vi som vandlig, gikk inn til sentrum av landsbyen og venta paa at noen skulle innvitere oss til aa sove over. Vel det fungerte ikke helt slik for vi hadde allerede faat innvitasjonen foer vi kom inn til bygda saa overnatting for oss og hesten ordnet seg veldig raskt. Som sagt foer er gjetfriheten her i Patagonia helt fantastisk og jeg lever godt paa den.
En av hestene vare Mundial hadde kommet hjem igjen da han annkom Palena og det var bestemt at han skulle faa bli igjenn her aa hvile og vente paa sin tidligere eier Klaas fra Tyskland som kommer tilbake I septemer for aa kjoepe en gaard her. Saa vi begynte arbeidet med og lete etter en ny hest. Heldigvis er ikke dette Villa Ohiggne og etter en uke hadde vi muligheten til aa kjoepe to gode hester. Men hestene ble ikke kjoept for tilfeldighetene grep inn og det er derfor jeg fortsatt er her.



Vi fikk nemmelig ikke kontakt med selgeren av en av hestene saa vi maate vente til dagen etter med og gi beskjed. I mellomtiden kl 11 paa kjvelden bomper vi inn i en kamerat Jorge som mangler to personer til aa delta paa et fluefiske kurs, 400 timer over 2,5 maneder frem til begynnelsen av august. Han mente det isom en spoek da han spurte oss men siden kurset var gratis og de trengte en person mer for aa kunne gjennomfoere kurset fant jeg ut at dette var en mulighet jeg ikke kunne la gaa fra meg. Saa kl 12 gav jeg beskjed om at jeg oensket og delta paa kurset og dagen etter dro jeg til Chaiten 3 timer unna for aa regeistrere meg som innbygger i Chile for uten et Chilensk id nummer fikk jeg ikke delta paa kurset. - Saa naa har jeg blitt Chilener dere..
Og fluefiskeguid skal jeg bli, hvem hadde trod det? De neste maandene blir dermed tilbragt her I Palena.

Palena er en sjarmerende liten landsby med en 600 inbyggere. De ligger paa grensa til Argentina og det er en to timer til Eskel i Argentina som er nermeste middel store by. Og det har jeg ingenting i mot for vi har allereder krysse grensa to ganger og faat med oss to herlige fester. Vener har vi skaffa oss saa overnatting er i boks nestegang vi trenger og danse litt,

Mit reiserfoelge Magda har bestemt seg for aa bli her i Palene en stund ho ogsaa selv om ho ikke skal delta paa kurset. Ho har endt opp med og bli engelsklaere og nyter livet paa den maaten.

Saa reisen har snudd litt retning den siste tiden og jeg nyter aa ha muligheten til aa kunne foelge spontaniteten og ta de mulighetene som dukker opp. Hestene er plasert I fjellet for vinteren og jeg savner og ha de i naerheten. jeg haaper av den grund at vinteren ikke blir for hard her for da blir det toeft for hestene.
En plass og bo har jeg ogsa funnet og de er utrolig soete og hyggelige saa om det er noen som skulle foele for aa skrive et brev til meg mens jeg er her i 2-3 maaneder er adressen

Nora Hoy Sevenius
Pedro Mont 977
Palena
Region X
Chile

Vi hoeres ved mine venner.
Klemmer fra Nora:)

Summary in Inglish

Helo
Now I have arrived safely in Palena in the north of Patagini and this is a fantastic little village. And I’m going to stay her for 2,5 more mounts because I will become a guide in fly-fishing..
This is new..
I have never tried it and I don’t know if I like it but the opportunity to take a 400 hours seminar in fly fishing snapt up in front of my nose and I had to bite. This opportunity was too good to let go.
So now I and my horses will rest here for some time and I really don’t mind. for next to learning how to fish I can play in the snow and scratch my head while I wonder why the wind is blowing inn around every door and window, Way no patagones not start cutting firewood before the late autumn and way then don’t have ski here.. All this things is a wonder for me as a Norwegian. But I’m sure they manage to pas the winter to but a little colder than my Norwegian friends.
Well the journey form Cohyaque has bin full of fantastic experiences. It has been a lot of dancing and parties, beautiful nature and funny and beautifully people. The hospitality is like before amazing and I can not complain about to little a tension form the boys. The are willing to follow us for 100-200 kilometres to go on a party with us and the even pay it all.. I don’t mind:) Nice boys thus Marco y Marcos from Ñiringuao.

Our rout on the horse back went from Cohyaique to villa Ortega, via Ñiringuao, Mina Toka, el Gato, back on the Caratera Austral and back east in to Tapera where we crossed over to Lago Verde over the mountains and continued to Palena on another path trough the wood and snowy mountains.
This two paths was incredible beautiful and we had a fantastic nature experience. The trees, specially the Lenga are like a fire on the hillside with all the colours in red, orange and yellow. The colours are breathe tacking in combination with a bright blue sky and a lagoon witch reflect
it all. The snow witch came down from the sky and covered the red leaves on the ground is also an incredible experience when the only sound you here is the steps from the hors witch is almost dispersing in the soft ground. Feeling the strength of the horse under you when it is climbing up a hill or are crossing a 1, 5 meter mud howl is the excitement of the day and more you don’t need when you sit in the front of the campfire in the night and are eating a nice barbecue.

The winter here in Palena is going to be nice and if anyone should feel like writing me the address is above in the Norwegian text.
And if anyone should need a fly fisher guide in some months you know who to ask.

Huggs from Nora:)

3 Comments:

Blogger Anne Marie said...

Hei Nora, jeg fant tilfeldigvis en link til bloggen din hos noen andre, og jeg må si jeg er fantastisk fasinert av turen du har begitt deg ut på. Og ikke minst av de flotte bildene du tar!

Håper du vil trives med å være på samme sted i noen måneder nå, og at du blir en habil fluefisker!

Klem fra Anne Marie

11:00 AM  
Blogger theredspecial said...

Hola Nora:

Que bueno vas a quedarte en Chile por un ratito. No queres ciajr en el invierno patagonico?

Espero que vas a divertirte y apprender flyfishing: voy a leer tus cuentas.

¡Disfrute!
Robert

10:49 AM  
Blogger Margrethe said...

Hei Nora!

For en fantastisk tur! Det høres så herlig ut. Og bildene dine er som nappa ut av et vidunderlig eventyr. Jeg tenker ofte på hvordan du har det.

Stor klem fra Margrethe (som ofte ønsker hun hadde blitt med)

2:35 AM  

Post a Comment

<< Home