Friday, September 07, 2007

Paa kysten

Ja, naa har jeg forlatt Palena etter tre og en halv maaned der. Det var 3 spennende og laererike maneder, og jeg savner Palena men jeg er samtidg glad for aa ha kommet meg videre og ut paa veien igjen.



Den siste tiden i Palena var fin, jeg brukte mye tid med hestene og fant til slutt en kjoeper til dem begge. Det var litt trist aa selge dem men paa den annen side vet jeg at de har det bedre hos den nye eieren en med meg, for med meg maa de slite mye og naa har de mye fritid og god mat.. et ekte godt hesteliv med andre ord.
Saa maa jeg innroemme at jeg er ganske stolat av en ting, for foer jeg solgte hestene skodde jeg dem og det helt alene.. det var litt skummelt for jeg var redd for aa kutte hovene feil men samtidig utrolig artig..

jeg dro fra Palena for snart en maaned siden og jeg har brukt god tid paa reisen opp til Puerto Mont som er her jeg er naa.

Jeg dro foerst til Chaiten med buss og hadd fine dager der foer jeg begynte aa gaa langs kysten paa en sti som er der. Det var anderledes aa fint og oppleve kystlivet og en nytelse og kjenne lukten av salt vann og se solen og regnbuen speile seg i en blaa horrisont.



Fjellet er fantastisk men det er noe spessielt med havet. Og da jeg slo leir for natta i strandkanten og kunne legge meg til aa sove til havsuset og boelgene som skylte opp over stranden ble jeg vugget til soevns med de soeteste droemmer og jeg var lykkelig.





Mens jeg tulset langs stranda,slappa tankene godt av og jeg var glad for aa vaere paa veien igjen. Denne gangen alene noe jeg ogsaa liker men jeg maa inneroemem at paa kveldene naar jeg slo leir savnet jeg selvskapet av Magda, for naa var det ingen som begynte aa lage middag mens jeg satte opp teltet eller til aa rulle ut soveposene mens jeg hetet vann. jeg savnet ogsaa hestene og den roen deg gir aa kjenne hestens kropp vugge under seg, jeg savnet ogsaa en klovhest til aa baere bagasjen min for jeg ble godt bortskjemt og god aa lat da vi alltid hadde noen til aa baere oss og bagasjen.

Men jeg kom meg frem og jeg liker aa gaa, og jeg traff mange hyggelige menensker paa veien. Bel hjulpet over elvene paa hestreyggen og i baat, ble servert mat og drikke og fikk et innblik i kystlivet her. Det er rimelig andrledes en livet paa fjellet. Her har kvinnene kropper som tilsier at de jobber, og ikke saa store romper etter aa ha sotte bak vedovnen paa kjoekkenet hele livet, og manfolka er uten store mager for de gaar mer en de rir hest noe som helt klart er en fordel for vekta.
Gennerelt sett saa er jorda her skrin og gaardene har 4-5 kyr istede for 80-100 og hest er det ikke alle som har. Vegetasionen er en eviggroen skog som er ugjennotrenglig og jordsmonet tynt og saarbart. men de har havet og plukker skjell og spiser fisk. Og her fikk jeg servert fersk fisk fra havet paa foerste gang siden jeg dro hjemmefra og det var helt utrolig godt... jamsy!



Da jeg kom frem til Loyola som var slutten paa gaaturen blir jeg innvitert til aa bo saa lenge jeg ville hos en familie der....Det var utrolig hyggelig og jeg ble i 4 netter og pleiet forkjoelelsen som jeg fikk en natt teltet raste sammen og det hadde regna hele dagen....

Turen fortsatte med baat og videre gjennom Parken Pumalin som er et privat naturreservat for aa bevare den evigroenne skogen her med traer som er 50 meter hoeye og 3000 aar gamle det noen imponerende traer... waw.

Til slutt kom jeg meg opp til Puerto Mont etter en vakker baattur, og her er jeg naa. I morgen skal jeg ut og kjoepe sykkel for a fortsette reisen min og det skal bli spennende!

Vi hoeres snart ved:)

3 Comments:

Anonymous Anonymous said...

Hei Nora!
Jeg missuner deg akkurat nå (18. september, den chilenske nasjonaldagen...)

Alltid spennende å vente for å lese dine innlegg.

Klem fra
Pablo, Juvente

3:23 AM  
Anonymous Lasse said...

Høres knallbra ut å være på tur. Nå begynner det vel å nærme seg sommer der nede også. Her i Oslo er det å bli kaldt og surt, høsten er kommet. Men i dag gløtter faktisk sola fram. Lasse

8:16 AM  
Blogger theredspecial said...

No entiendo todo, pero creo que estás allegro, ¿no?

Bueno, espero hasta el proxímo mensaje...

Slds, Robert desde Holanda

11:08 AM  

Post a Comment

<< Home