Argentinere
Heisann
Til slutt dro jeg naa fra Chile og kom meg trygt over grensen til Argentina med nytt pass. Og fjellovergangen fra santiago til Mendosa er fantasisk. Med store mektige fjell og dype daler. Men det var trist aa dra fra Chile. Da insaa jeg at jeg dro lengre og lengre bort fra kjeresten min og at jeg ikke lengre kunne snakke med han hver dag, saa da begynte jeg aa graate. Og hele veien til argentina var jeg full av foeleser og da jeg saa noe vakkert trillet taarene og da jeg tenkte paa at det er lenge til jeg kommer til aa se Marcelo igjen trillet taarne. Men samtidig saa var det ogsaa vakre foeleser...jeg har aldrig vaert saa aapen foelesesmessig foer og det er vakkert i seg selv.
Jeg annkom Mendosa og tok meg inn paa et herberg der, og det ble hyggelige dager sammen med eiere og andre turister. Jeg ble blant annet kjent med ei veldig hyggelig jente fra Sveits som hadde funnet seg kjereste i Peru saa vi hadde jo noe og prate om og jeg satte veldig pris paa hennes selvskap mens jeg var der. I Mendoza ble jeg med paa en vintr der vi besoekte 3 forskjellige vinpordusenter aa en sjokolade og likoer fabrik. Det var fasinerende aa vinproduksinen fra egynnelse til slutt og det er utrolig hvor stor produksion det er snakk om. Bare i Mendoza forsto jeg som at det er en 1500 produsenter. Det var en intersant dag men jeg holdt meg til aa smake paa skjokoladen.
En annen dag i Mendoza ble jeg og 5 andre fra hostalet med paa en tur til en nasionalpark like inaerheten av byen. Foer vi annkom dit maatte vi gaa et lite stykke paa veien. Og der rett bak oss dukket det opp to unge gutter med pistol og forlangte aa faa ryggeskkene vaare. Jeg hadde lite lyst til aa gifra meg ryggsekken min med kamera oppi og ble staanede helt stille uten aa roere meg. Og jeg hadde flaks for min veninde fra Svits gav fra seg sekken sin og da loep de, heldigvis hadde ho ikke noe av verdi i sekken sin bare en flaske vann og noen peso. mendet var en guffen opplevelse og naa liker jeg store byer enda mindre en foer.
Fra Mendoza dor jeg til Catamarca som er en hygglig liten by paa halveien til Salta. Der tusla jeg rundt og kosa meg i et par dager foer jeg tok bussen videre til Salta. Og her i salta har jeg naa vaert noen dager. Og tiden... den har jeg rukt paa aa planlegge neste eventyr. For endelig skal jeg kjoepe meg det etterlengtede eslet og jeg skal ut aa gaa i fjellenen her i nord paa gamle inka stier og vakker natur. I morgen er den store dagen for da skal jeg dra ut paa landet og kjoepe esel og jeg gleder meg som et lite barn. Endelig skal droemmen jeg hadde da jeg dro fra Norge gaa i oppfyllelse.
Til slutt dro jeg naa fra Chile og kom meg trygt over grensen til Argentina med nytt pass. Og fjellovergangen fra santiago til Mendosa er fantasisk. Med store mektige fjell og dype daler. Men det var trist aa dra fra Chile. Da insaa jeg at jeg dro lengre og lengre bort fra kjeresten min og at jeg ikke lengre kunne snakke med han hver dag, saa da begynte jeg aa graate. Og hele veien til argentina var jeg full av foeleser og da jeg saa noe vakkert trillet taarene og da jeg tenkte paa at det er lenge til jeg kommer til aa se Marcelo igjen trillet taarne. Men samtidig saa var det ogsaa vakre foeleser...jeg har aldrig vaert saa aapen foelesesmessig foer og det er vakkert i seg selv.
Jeg annkom Mendosa og tok meg inn paa et herberg der, og det ble hyggelige dager sammen med eiere og andre turister. Jeg ble blant annet kjent med ei veldig hyggelig jente fra Sveits som hadde funnet seg kjereste i Peru saa vi hadde jo noe og prate om og jeg satte veldig pris paa hennes selvskap mens jeg var der. I Mendoza ble jeg med paa en vintr der vi besoekte 3 forskjellige vinpordusenter aa en sjokolade og likoer fabrik. Det var fasinerende aa vinproduksinen fra egynnelse til slutt og det er utrolig hvor stor produksion det er snakk om. Bare i Mendoza forsto jeg som at det er en 1500 produsenter. Det var en intersant dag men jeg holdt meg til aa smake paa skjokoladen.
En annen dag i Mendoza ble jeg og 5 andre fra hostalet med paa en tur til en nasionalpark like inaerheten av byen. Foer vi annkom dit maatte vi gaa et lite stykke paa veien. Og der rett bak oss dukket det opp to unge gutter med pistol og forlangte aa faa ryggeskkene vaare. Jeg hadde lite lyst til aa gifra meg ryggsekken min med kamera oppi og ble staanede helt stille uten aa roere meg. Og jeg hadde flaks for min veninde fra Svits gav fra seg sekken sin og da loep de, heldigvis hadde ho ikke noe av verdi i sekken sin bare en flaske vann og noen peso. mendet var en guffen opplevelse og naa liker jeg store byer enda mindre en foer.
Fra Mendoza dor jeg til Catamarca som er en hygglig liten by paa halveien til Salta. Der tusla jeg rundt og kosa meg i et par dager foer jeg tok bussen videre til Salta. Og her i salta har jeg naa vaert noen dager. Og tiden... den har jeg rukt paa aa planlegge neste eventyr. For endelig skal jeg kjoepe meg det etterlengtede eslet og jeg skal ut aa gaa i fjellenen her i nord paa gamle inka stier og vakker natur. I morgen er den store dagen for da skal jeg dra ut paa landet og kjoepe esel og jeg gleder meg som et lite barn. Endelig skal droemmen jeg hadde da jeg dro fra Norge gaa i oppfyllelse.
Saa gutter aa jenter, oensk meg lykke til paa ferden. Naar jeg avslutter lover jeg aa fortelle det hele. Men dere maa nokk vente i tolmdighet paa neste innleg.
posted by Nora at 4:01 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home