Thursday, January 18, 2007

Villa Ohigens januar 07

Waw Jeg er i enden av Caratera Austral og jeg har kjoept hest! Hvem hadde trodd at droemmen jeg hadde da jeg var 13 om aa faa hest skulle gaa i oppfyllelse 15 aar senere i patagonia? Og i dag skal jeg begynne min tur, min virkelige tur, waw som jeg gleder meg!

Etter at jeg dro fra Puerto Natales har det vaert stille og rolig. Jeg dro direkte opp til El Chalten via El Calafate med buss. Fra El Chalten er det mulig og dra over til Chile med bus, bein og baat. Det var en flott gaatur, straalende vaer og utsikt til Fitz Roy et fantastisk imponerende fjell. Paa andre siden av Grensa overnatta jeg paa en liten fjellgaard. Den mest idylliske lille plassen og jeg fikk fersk melk til frokost og hjemmelaget ost. Hadde jeg ikke vist bedre hadde jeg trodd jeg var paa en norsk seter paa vestlandet for 70 aar siden. Det var super idyllisk.

Her i Villa Ohigens har ejg naa vaert i 11 dager. Jeg har tatt det rolig og brukt tiden til aa kjoepe hest. Det har vaert en innteresant opplevelse. Villa Ohigens er en liten naturskjoenn landsby paa ca 400 innbyggere med alt det innebaerer av godt og vondt. Og siden jeg har vaert her noen dager naa saa vet alle hvem jeg er og hvilke planer jeg har. Men det er ikke bare bare og kjoepe en hest selv om det er flere hester en innbyggere her. Foerst maa du finne noen som har en hest til salgs og det er den enkleste biten, saa maa du finne ut om den innformasjonen de gir deg om hesten stemmer og om de er til og stole paa. En hest var 10-15 aar eldre en det jeg ble fortalt, en annen gang fikk jeg beskjed om at: For all del ikke gjoer noen handel med han- du kan aldrig stole paa det du faar. Og alle disse sma tingene tar tid, men det er innteresant og det gir et godt bilde av et lite lokalsamfunn som her.

Her en dag hadde de sammla kyrene for kastrering og merking og det var litt av et skue. Landsbyen var samlet, damene sto og saa paa og mennene loep rundt med lassoer og kutta testikler. Det saa virkelig vont ut, saa pass paa sakene deres gutter. Merkinga det gjoeres med brenngjern og ser ikke mye bedre ut, spessielt ikke naar du ser roeyken og kjenner lokten av svidd skin, hoerer rautene og ser det hvite i dyrets oeye. Vi mennesker er og bli brutale.

Saa naa er det ikke lenge til jeg legger ut paa min virkelige ferd og jeg gleder meg enormt, turen gaar til nord i Chile og bare haaer at hesten jeg har kjoept er sterk nokk. Den er en 9 -10 aar gammel vallak og har bart, navnet er Luise Migell saa den trenger et kallenavn.

Klemer fra Nora:)

Wednesday, January 17, 2007

Luice Miguel